Torsdag aften

Nok ei uke går mot slutten, og jeg kjenner det skal bli godt med helg.

Og det til tross for at jeg kun jobber 3 timer om dagen. Jeg er utrolig sliten av å være kvalm,

jeg liker det definitivt ikke. Jeg blir lei og grinete av det. Stakkar de tre jeg deler hus med...

Men heldigvis er det forbigående *knegg*

~Håvard med sin hær~

Jeg kom over noen bilder fra Halloween her i sta, de ble tatt litt sent på kvelden og gikk rett i glemmeboka. Men ungene var jo så utrolig flotte, så de må jo deles. Spesielt er bildene av Mette & Rebecca kostelige, for det var ikke slik de så ut førstegang de gikk ut denne døren. Hva skjedde med løveelgen og Rosenborgkatta???

~Victoria, Rebecca & Mette~

~Thea & Randi~

Utenfor døra her har det herjet ett heller ille vær, litt bedre i dag men i natt gikk det for seg.

Vinden ulte rundt hjørnene, og det var ett eller annet som slo i veggen.

Jeg våknet selvsakt x antall ganger av dette, så nå er jeg virkelig sigen... Utrolig hva en våkennatt gjør med en. Men, jeg er i ganske god form i kveld, så trett får være trett, i kveld skal jeg ikke lege meg kl 21, det er bra sikkert. Selv om vinden står på, er himmelen utrolig vakker. Dette er ikke et syn man forbinder med stiv kuling-->

Og noen koser seg forran peisen...

Nå skal jeg ta meg en koserunde her inne i blogglandia.

Ha en fortsatt fin torsdag aften :)

Det er fortsatt litt synd på meg...

Vet dere, tiden flyr så utrolig fort.

Jeg vet det er en gammel klisjè, men sant det er det. I dag har jeg rukket å komme 10+1 uke inn i svangerskapet, tenk det da! Om 30 uker ca har vi en skjønn bebis i armene våre. Jeg er ganske sikker på at det blir en liten gutt, Bård Erik tipper jente. Men han tar selvsakt feil *diva*

Litt om bebisen:

*

Embryoet er i begynnelsen av denne uken åtte uker gammelt, og ettersom alle indre og ytre strukturer nå er komplette, avsluttes embryofasen. Barnet er nå et foster! Foster betyr ”liten” eller ”avkom” og skal bare vokse og modnes frem mot fødselen.

Fingre og tær blir tydeligere, og armer og bein er omtrent riktig plassert med nesten riktige proporsjoner i forhold til kroppen. Armene er bøyd ved albuen og håndleddet er tydelig. Tommelen skiller seg fra de andre fingrene i form. Både tå- og fingernegler begynner å formes. Armene er nå så lange at de kan møtes rundt brystet. Fra nå av vil utviklingen av armer og bein skje noe tregere.

Hjernen har nå en stor høyre og venstre hjernehalvdel, og begynner så smått å få kontroll over bevegelsene. Fosteret har brystvorter og kan snart tisse ettersom nyrene begynner å produsere urin. Øyelokkene dekker nesten hele øynene og vil snart lukkes helt. Nesetippen blir også synlig denne uken. Ganen formes og overleppen er ferdig utviklet. Det første ordentlige hudlaget begynner å omsvøpe fosteret, og skjelettet omdannes gradvis fra brusk til bein. Dette skjer vanligvis først i overkroppen.

*

Så, nå er lille bebisen et foster, og ikke lenger et embryo. Tenk det da, et lite menneske utvikles og vokser fra dag til dag, helt utrolig. I dag fikk vi time til ultralyd, skal dit neste mandag. Vi skal også på ett eller annet senter for gentesting, men hva vi skal gjøre der sto det ingenting om, så det blir spennende. Selv tar jeg det hele med ro, jeg vet hvor mikroskopisk sjansen er for at lille huleboeren skal få samme syndrom som tanten sin.

Kvalmen er her fremdeles, noe helt voldsomt. Men jeg trøster meg at jeg i forhold til da jeg gikk med Rebecca, nå har kommet halvveis i spy og kvalme hel*****. Jeg overlever vel denne gangen også, slik jeg har gjort to ganger tidligere. Men uten 60% sykemelding hadde jeg nå på dette stadiet aldri klart meg igjennom dagen. Det er greit å gå på jobb de få timene kroppen tillater det, hvis ikke hadde det blitt noen ensomme måneder på sofan med bøtta nedenfor tror jeg...

Meeen, over til noe helt annet... Nå er det nemlig bare--->

Tenk det da, kun 50 dager igjen til jul...

Da passer det egentlig dårlig å være i slik en form. Huset skal vaskes, ting skal lages, det skal shoppes osv osv... Jeg bare MÅÅÅÅ bli i bedre form om ikke så lenge.

Uansett, kalendergavene til ungene er snart i boks, det er i det minste deilig å tenke på.

48 gaver er ikke like lett lenger som det en gang var *sukker dramatisk*

Det er foresten deilig å leve i 2009, for selv om jeg ikke er særlig mobil om dagen så finner jeg faktisk en og annen julegave på nett. Kjekt å kunne handle fra stua når formen er som den er.

Nå skal jeg bestille noe småtterier til Håvard, men først vil jeg vise noen bilder fra november 2008. Kommer man seg ikke ut å ta bilder er det kjekt å gjøre noen dykk i arkivet.

Rebecca, dritt lei av å ha et kamera opp i ansiktet til enhver tid...

Spott kom til oss for 1 år siden, se så liiiiten han var.

Fotoshoot i stallen, julekort må man ha, det er tradisjon og ingen kommer seg unna ;)

NÅ GLEDER JEG MEG TIL JUL FOLKENS!!!!

Jeg lever...

...men bare såvidt...

Jadda, her har vi jobba for å bli gravide i over 3 år, mange penger har vi bukt,

det har falt mang en fortvilet tåre, og vi har svelgt mang en skuffelse.

Men pokker altså, hvorfor må jeg bli SÅÅÅÅ gravid da??

Har egentlig ikke lov til å syte, men når man ikke klarer å blogge, ta bilder eller ta seg en dusj, da må man bare få suuutre bittelitt...

Nå har jeg faktisk hatt hele 2 spyfrie dager, O`lykke!

Men jeg er jo fortsatt kvalm da...

MEN LYKKELIG!!!

Så over til noe helt annet. Det er HALLOWEEN i dag jo.

Mette & Rebecca er henholdsvis en "løveelg" og ei "rosenborgkatt".

Håvard & Henrik har valgt en litt annen stil...

Ungene elsker halloween, selv om jeg tviler på at de vet hva det hele egentlig dreier seg om.

Men morsomt er det med alle disse små skumle som ringer på, med tindrende øyne, og som håper på god fangst. Her har vi fortsatt nok til flere :)

Spott stakkar deler ikke ungenes entusiasme over denne dagen.

Maskene er veldig skumle, så her har det vært litt skrekkens hus også...

Og jeg løy litt, for jeg har nemlig tatt ett bilde mens jeg har vært syk.

Nemlig dette av søte lille Håvard.

Nå håper jeg at jeg går mot bedre fotodager ;)

HA EN FORTREFFELIG HALLOWEEN!

...and the story begins

Da er den første ultralyden gjort unna...

Kl 9.10 mandag morgen møtte vi opp på fertilitetsklinikken på St.Olavs Hospital.

Spente og nervøse...

Den lille var fryktingytende 12,6 mm lang, og hjertet slo akkurat som det skulle, 153 slag pr minutt,

og ikke minst, den lille verdifulle skatten lå akkurat der den skulle ligge.

Og på toppen av det hele er vi hele TO dager lenger avgårde enn det vi først fikk beskjed om. Det betyr at vi ikke er 8 uker avgårde, men 8+2 *jippi*

Jeg skulle jo ha fortalt dere dette allerede på mandag, men formen har vært heller dårlig.

Jeg er 30% sykemeldt, slik at jeg kan starte 2 timer senere. Det gjør underverker på morgenkvisten. Men jeg plages også en del av kvalme når klokka passerer 13, og videre utover dagen. Har fått noen tabletter som tar det verste, men jeg er fortsatt nokså satt ut når jeg kommer hjem. Sofan er nå min beste venn all den tid jeg ikke er på jobb...

Meeen, det er så verd det, atte det så ;)

Og mens jeg har syntes synd på meg selv har livet gått sin vante gang her inne i blogglandia.

Det betyr at jeg har gått glipp av mandagstema, som denne gangen bød på det flotte ordet NATUR. Jeg jukser meg med litt sånn på tampen jeg. Når man bor på ei perle av ei øy, så skulle det bare mangle. Her er noen blider av Titran og storhavet. Flere naturbilder er å skue inne hos Mandagstema.

Og sist, men ikke minst "mennesker i fokus". Dagens tema er svart/hvitt.

Da må jeg bare frem med dette bildet av Rebecca & Spott, jeg er bare så utrolig glad i dette bildet. Vi har forstørret det opp nokså stort, og nå pryder det den ene veggen i  stua vår :)

For flere fargeløse bilder, besøk Fotoverden.

To ride a horse is to ride the sky

Noe er det iallefall med disse hestene.

Jeg husker jeg hadde en datter en gang, Rebecca var navnet, og hun ble født midt på sommeren i 1996. Nå har hestene tatt henne!!!

Hun er i stallen hvert ledige øyeblikk nå, vi må faktisk ned dit med mat til henne. Makan!

Vet egentlig ikke om hun husker at hun har en familie her oppe på Tiriltoppen *hulk*

Nå er det vist hestene og jentene i stallen som er det viktigste i livet, og det må vel en gammel mor bare lære seg å leve med.

Men i går ble savnet for stort, på med skoene og ned bakken det bar.

Skal man være sammen med jenta, så må man finne veien til stallen.

Der drev de å tømmekjørte Margerita, målet er å få kjørt henne inn i løpet av vinteren. Ser jo så gøy og spennende ut, og Rebecca var ikke så reint lite stolt når hun etterhvert fikk prøve litt også.

He knows when you're happy

He knows when you're comfortable

He knows when you're confident

And he always knows when you have carrots.

Ellers så har kvalmen nå kommet for fullt. Jeg må spise noe hele tiden, hvis ikke ender jeg opp med å henge over porselensskåla. Og i motsetning til min venninne Randi, så spyr jeg ikke stille...

Jeg kommer til å se ut som en elefant i kroppen før jul!!!

Dette gjør at jeg er bittelitt lettere til sinns ang ultralyd i morgen, men bare litt.

Håper jeg kan vise frem et UL bilde med en vakker liten reke på, en reke med et sterkt og bankende hjerte. Ei lita reke som ligger akkurat der den skal. Da hadde jeg blitt verdens lykkeligste, det skal være sikkert og vist :))

7+1 og bebisen er like stor som ei bønne

Embryoet er i begynnelsen av denne uken fem uker gammelt. Det er like stort som en liten bønne og har nå en liten åpning hvor munnen formes, og to små nesebor. Hodet og hjertet er store i forhold til kroppen. Hjernen består av et tynt cellelag som omgir de såkalte hjernehulrom, som kan ses som store svarte hull på ultralyd. Vi skiller mellom endhjernen (den egentlige storhjernen, som foreløpig er den minst utviklede delen av hjernen), mellomhjernen, midthjernen og den bakerste del av hjernen som gir opphav til blant annet lillehjernen.

Hjertet slår mellom 130 og 160 slag i minuttet. I hjertet dannes viktige deler av skilleveggen og hjerteklaffer. Arm- og bein-knopper vokser og ser ut som små padleårer. Nå er ikke embryoet flatt lenger. Det er helt innelukket i fostervannssekken og er dekket av et tynt hudlag.

*

Og nå tror jeg den kommer for fullt, kvalmen altså...

Det har liksom bygd seg opp litt her nå de siste kveldene, og i kveld er det ikke særlig gøy lenger.

Meeen, denne kvalmen er jo kjærkommen da. Gleder meg sånn til mandag og UL nå. 

Det skal bli så deilig med noen svar på hvordan ting står til med den lille huleboeren vår.

Og jeg håper selvsakt på det beste, slik må det bare være.

Her hjemme har det gode været tatt ferie, og tilbake sitter vi med mildvær, og regn, regn og mere regn... Som jeg gleder meg til dager med skikkelig vinter, slik som på bilder over her. Men mens jeg venter, så spiser jeg pepperkaker og drikker julebrus, livet er herlig dere!

Men nå, ukas House episode *gliiiiiis*

Urolig

Dagens mandagstema passer jo ganske bra for min del akkurat nå.

Ordet er urolig, og det er jeg, det skal være sikkert og vist.

Straks 7 uker på vei nå, mangler kun 2 dager, men denne uvissheten tar virkelig knekken på meg.

Da jeg var gravid med Rebecca levde jeg i et "kvalme og oppkast helvete" i ca 4 mnd.

Med Håvard i magen var jeg også ganske så syk, selv om det ikke var fullt så ille som med Rebecca.

De to gangene jeg har mistet derimot, da har kvalmen uteblitt...

Nå er jeg ikke særlig syk, uggen på morgenen men ellers i grei form. Vanligvis hadde jeg nok jublet over dette, men nå skremmer det vannet av meg. Ikke er jeg "øm nok" i puppene heller. Øm, men ikke kjempe øm lissom...

Altså har jeg hatt to svangerskap der jeg var veldig syk, de gav meg to flotte unger, og jeg har hatt to svangerskap uten kvalme og oppkast som kun endte i sorg.

De to gangen det ikke ble barn av det hadde jeg deriomot blødninger, det har jeg ikke nå. Ikke vokste hcg nivået tilfredsstillende heller, det har det gjort nå. Iallefall de to gangene jeg har testet det. Mulig jeg burde ha tatt en prøve til, bare for å få litt fred i hjertet om ikke annet.

Håper bare dagene går kjapt nå, så får vi vel de svar vi trenger på UL, NESTE mandag. Innmarri lenge til altså. Jeg får bare forsøke å ikke bli smågal i mellomtiden.

Noe annet jeg er litt urolig for er at vinteren skal se slik ut her på Frøya-->

*

*

Jeg vil nemlig ha snø jeg, masse snø!!! Jeg vil ha en kald stabil vinter, slik en vinter bør og skal være. Her på Frøya er været alt annet enn stabilt, ikke er det særlig kaldt heller. Med mindre det blåser så vannvittig mye at det blir effektive kuldegrader av plussgrader, og det hender jo både titt og ofte.

Den nærmer seg, den nærmer seg!!!

Jula altså... Nå sitter jeg her å drikker julebrus og spiser pepperkaker, mmmm.

I går bedde vi naboene ned på en kopp Tomte Gløgg til Tore på sporet, det var bare så utrolig koselig. Jepp, jeg gleder meg til jul, så det så :)

For flere uroligheter, besøk mandagstema.